Norge, mitt digitale ferieland

Gleden ved å reise rundt i Norges land, deler jeg med mange. Ikke bare norske, men også svært mange fra våre naboland og andre, både fra Europa, Asia og Amerika. Måten å reise på kan være forskjellig, men en ting har vi felles alle sammen. Vi har med oss fotoapparat, kanskje også videoapparat. Minner fra våre reiser er viktige, og gode bilder skaper gode minner og reisen kan gjenoppleves gjennom disse minnene i mange år etterpå…

Visst har jeg vært i utlandet på tur. Mange og gode er minnene fra disse turene også, men Norge er mitt nærmeste ferieland, og de beste reiseminnene mine har jeg festet på bilder og film her…

 

Etter å ha reist land og strand rundt i Norge i snart tretti år som campingturist, skulle en tro en hadde sett det meste. Det har jeg kanskje og, men i et land med en så variert natur som vårt er det svært mange steder man kan besøke gang på gang uten å bli lei.

Fjell og daler, fjorder og vann, byer og land. Har du vært der før, kan det kanskje med det samme se ut slik som det gjorde sist du var der, men tar du deg tid til å se etter og legge merke til detaljene, ser du snart endringer.
Det kan være at det regnet sist du var der og denne gang er det sol. Naturens detaljer kommer best frem i sol og vakkert vær, men kan være like fascinerende i storm og regn. Kanskje det har reist seg et nytt hus i bybildet? Kanskje er det noen trær som har vokst siden sist, kanskje noen til og med er borte slik at utsikten er blitt bedre?

I løpet av disse snart tretti årene har jeg trolig tatt tusener av bilder. Disse ligger i skuffer og skap, eller i esker innerst på loftet. Mange med meg tenker nok at en dag skal vi ta frem bildene fra glemselens mørke og sette oss til å sortere og sette i album, eller skanne inn på pc-en… en dag…, men det er et tiltak å begynne med dette arbeidet og det er lett å skyve det bort. Kanskje det er lettere å se på de bildene som en allerede har på pc-en? De som er tatt med vårt flotte digitale fotoapparat?

Det er nå seks år siden jeg kjøpte mitt første digitale fotoapparat. Med dette rakk jeg å ta nærmere ti tusen bilder før det tok kvelden, bare fire år gammelt.
For to år siden kjøpte jeg nytt apparat og ble den stolte eier av et Nikon D5000. Overgangen fra 3.2 til 12 megapiksler var enorm.
Når kvaliteten på digitale bilder endrer seg så raskt i dag, hvor stor er ikke da kvalitetsforskjellen på feriebildene fra tretti år tilbake? Trolig enorm i mange tilfeller.
Men den største forskjellen fra den gang og nå, har kanskje ikke så mye med piksler og oppløsning å gjøre.
Den største spenningen fra tidligere fotoseanser var nok det å få tilbake bildene etter fremkalling. Hvor mange av bildene er ok denne gangen? Har jeg tatt bilder av føttene mine og innsiden av linsedekselet på denne filmen også?
Fremkallingen av et bilde den gang kostet det samme enten det var vellykket eller ei. Trolig vil de fleste finne slike mislykkede bilder i eskene, skuffene og skapene der disse gamle bildene er lagret.

Men i dag er alt så mye bedre. Tar man et mislykket bilde med sitt flotte digitale fotoapparat, ser en det med en gang og kan slette det. Enklere kan det ikke bli. Og enklere å ta flotte bilder kan det nok heller ikke bli.

For min del er gleden ved å fotografere mye større nå enn tidligere, nettopp av den grunn. Min største glede er å ta vakre naturbilder. Og hvor andre steder finner man vakker natur til å feste på den digitale filmrullen enn i vårt langstrakte land? 

Å være campingturist i mitt eget hjemland har med den digitale hverdagen fått et nytt og spennende innhold, og jeg legger med glede ut på nye tretti år…

Fjell og daler, fjorder og vann, byer og land. Titusenvis av bilder har jeg nå tatt med mine digitale apparater. Brent dem på cd-er har jeg gjort. Lagt til tekst og musikk, laget cover og det hele slik at jeg stolt kan putte dem i dvd-spilleren vise dem frem til slekt og venner.

Etterpå lagrer jeg cd-ene i skuffer og skap, og i esker innerst på loftet…

Vinter i Øyrehagen

28 mars 2010 ryddet jeg i hagen. Slik ble det ikke i år...viss man da ser bort fra at jeg ryddet 15 cm nysnø...!

5 måneder med vinter kan være mer enn nok, selv for den største skientusiast. Bare så det er nevnt i forbifarten, så hører ikke jeg til denne kategorien.
Beklager viss dette kom som et sjokk for noen, men slik er det bare. Men selv om jeg ikke er overbegeistret for lange og kalde snøvintre, så må selv jeg innrømme at det kan være ganske vakkert når solen glitret i snøkrystallene en bitende kald januardag, februardag, marsdag...

Joda, det har vært en ganske hard vinter, og det har tæret på humøret, men hva hadde vel våren vært om vi ikke hadde hatt vinter? Gleden som sprer seg i min forfrosne kropp når solen viser muskler og smeltet snø renner mellom bena, er nesten verd hele den lange vinteren...ja, ja...nesten da!
Dessuten kan det bli mange minneverdige blinkskudd for den som tar bilder i løpet av disse vintermånedene.

Manns minne varer visst ikke lenger enn to uker, så gode bilder kan være nyttig å ha å se tilbake på neste vinter. Deler gjerne noen bilder med den som besøker Eargarden-bloggen: