Helgen 20 til 22 august parkerte vi bobilen på den fantastisk flott tilrettelagte bobilparkeringen ved havna i Ålesund. (Her har forresten mange byer mye å lære.). Vi var ikke alene her. Nærmere 50 bobiler stod parkert her denne helgen, deriblant en person som vi skulle får svært god kjennskap til etter hvert som helgen skred frem.
Det heter seg at når alkoholen går inn, går vettet ut. Få ordtak stemmer vel bedre enn det. Iallfall fikk vi bekreftet det, vi som lå nærmest denne sjeldne utgaven av en Sunnmøring. Både fredags- og lørdagskvelden fikk vi den tvilsomme gleden av å være vitne til hans høylytte uttalelser om hva han skulle foreta seg med både den ene og den andre navngitte personen, personer som vi forstod befant seg i hans bekjentskapskrets. Det var ikke snakk om å legge fingrene mellom, og hadde denne utgaven av en frittgående brøleape stått ved sine ord, ville det fylt nyhetssendingene hele høsten utover.
Vi har heldigvis ikke sett noe på nyhetene enda...
Heldigvis sovnet både apen og gjestene hans før midnatt, ellers hadde nok det lokale politi fått seg en tur på kaien. Kanskje de burde gjort det uansett, da det denne helgen var et stort arrangement i Sunnmørsbyen med svært mange tilreisende.
Det er ikke til å stikke under en stol at denne svært ufine og vulgære Sunnmøringen sette en demper på en ellers så fin helg i Ålesund.
For ikke alt var negativt. Vi fikk og oppleve Sunnmøringer som var den rake motsetning til ovennevnte. Personer som vi nok vil huske like lenge for sin svært hyggelige og positive væremåte. Jeg er faktisk overbevist om at de fleste Sunnmøringer er hyggelige mennesker. Men dessverre så er det der som andre steder noen få utskudd som utmerker seg i negativ retning. Det er generelt ikke synd på Sunnmøringene, de klarer seg godt...men akkurat denne Sunnmøringen...jeg sier bare, stakkars kjerring som skal leve med slikt.
